Vårskrinneblomst: Den står med en blomst og noen får knopper rett opp av en sneskavl. Det er ingen tvil om at knoppene har overvintret under sneen. Det blomstret til sneen dekket til i høst.
Våriris: De har stått med skudd siden desember. Lenge så det svært lovende ut, så begynte jeg å tvile for et par uker siden. Til tross for masse sol og varmegrader på dagtid, skjedde det ikke noe mer. Men nå venter den første knoppen bare på litt sol for å springe helt ut. Og flere er på gang. Snakker om tøffinger! De har stått helt utildekket med mellom 10 og 20 kuldegrader i ukesvis.
Sneklokker: De har ikke begynt å nikke ennå, men knoppene er der helt umiskjennelig. Noen dager til, så står de i full blomst.
Seljene mine står fulle av gåsunger. Det er en stund til de springer ut med fjærkoster, men inntil videre nyter jeg de silkemyke knoppene.
Krokus: De er ikke observert ennå, men sneen i skråningen er i ferd med å forsvinne, og da vet jeg at så snart solen dukker frem, står krokusene der og lyser.
Å, du velsignede vår
