Dagens glede!

[Martin]

Så bra at du fortsatt er her Kaaust.
Som du ser så har forumets utseende endret seg,
men det er fortsatt mulig å legge inn bilder etc.
Disse lenkene ligger i "Tekniske finurligheter" fra 2020.

www.hagepraten.no/viewtopic.php?f=14&t=32889

www.hagepraten.no/viewtopic.php?f=14&t=32891

[kaaust]

Takk Martin ! Takk også for opplysningene om bilder og lignende. Håper jeg finner ut av det og blir det vanskelig spør jeg nok om hjelp. Det jeg nå har av overskudd blir brukt i hagen. Det er en fantastisk tid og hagen gir så mye. Jeg gleder meg stort for hver dag, så mange små og store under.

[salvia]

Hei, hei Kauust - så fint at du har det godt i hagen, med alt som er å se der.

[island monkey]

Hello there Kaaust, det var en glede å finne deg her, selv om jeg er veldig sent ute..
Men det kom etter jeg skrev soppinnlegget, og mens jeg gjorde det var det en veldig, veldig merkelig lyd i rommet. Det er nesten ikke mulig at den kom seg inn idag, og det var nesten ikke mulig å oppdage den blant alt rot. Om den kommer på besøk oftere uten at jeg har merket det spørs, fordi engstelighet var vel sist på agendaen..

[orm]

Ikke så veldig skvetne disse. Har observert rødstrupe her vinterstid da de vel egentlig skal ha dratt til varmere steder - i alle fall ikke oppholde seg på kalde Grefsenplatået.

[island monkey]

Hun/han kom noen flere ganger, men så ble det høstferie her og besøkte han hovedsakelig mannen i garasjen. Får se hvordan det utvikler seg..

For å fortsette temaet, her en annen rød skapelse:
.

[island monkey]

Nå har jeg lett lenge etter en tråd over vær eller vindskade, men jeg kan ikke finne noe. Det føles feil å begynne en, sånn i tilfelle..Så here goes:

Da storm "Arwen" kom på 26. November i fjor tok det to voksne menn for å få bakdøren til huset til å lukke, og ett vindu blåste rett inn. Etterpå hadde vi ikke strøm i 9 døgn - veldig uvanlig i UK. Man antar at 8 millioner trær blåste om i SB sist vinter. Så det var litt av en storm, fra uvanlig vindretning.

Siden kommer en over mange falne trær, fremdeles. Masse veldig store eksemplarer, og det virker ofte ganske tragisk. Allikevel var det et mye mindre tre som jeg stadig ble opptatt av i år.
Det oppdagdes ganske tidlig, da det som kanskje pleide være en fordel klart hadde blitt til en ulempe:
.

.
Furuen ville aldri blåst om om det ikke hadde stått så nær et stort tre. Jeg syntes ganske synd på det og tok et bilde. Jeg kommer forbi treet omkring én gang i uken. Det første halve året klarte treet seg, men da sommeren kom gikk det verre og verre, sakte men veldig sikkert. Så kom varmen og tørken, og det ble litt vanskelig å se på denne tragiske og uunngåelige bortgangen, bare som følge av å vokse på feil sted. Jeg vurderte flere ganger om jeg kunne vanne stakkaren, men siden den vertikale klumpen det fremdeles heng i er mye høyere enn jeg, lo det seg ikke gjøre. Jeg antok dessuten at når de ville komme for å rydde opp, de ville saget det i stykker i alle fall.

Og så kom jeg langs stedet for en uke siden. Det var litt forvirrende. Det store treet var endelig saget opp, og den store jordklumpen var stortsett borte, samt hullet den hadde laget. Det tok faktisk noen sekunder før jeg oppdaget trevennen min. Men det sto der, mot alle mine forventninger.
.

.
Prinsen mener at jordklumpen falt tilbake av seg selv når det store treet ble saget. Det stemmer kanskje for det finnes ikke spor av store maskiner, og jorden er veldig myk. Hvem det nå var som ikke saget furuen i stykker vites ikke, men takk! Når en ser nøye, ser man at treet faktisk vokser litt. Det er kanskje en dårlig idé til, men så langt, så mye bedre enn noensinne tenkt. Makten av å ikke gjøre noe...

[Erik N]

Den vertikale klumpen kalles på norsk "rotvelt". Når trær velter i sterk vind, og drar med seg den bortre delen av rota opp i lufta, kalles dette (også) rotvelt. Det har skjedd en rotvelt, og den greia som er igjen, som står og gaper opp fra jorda, kalles en rotvelt. Slike rotvelter er fryktelig farlige. De kan klappe igjen etter hvert som tyngden av treet blir mindre og mindre gjennom nedbrytning, eller når noen kapper treet mens det står slik. Stadig vekk skades eller drepes folk mens de holder på med å rydde etter stormers herjinger, og skal felle trær i slike rotvelter. Furu har vel ikke for vane med å spire fra punkter under der det har vært greiner siste åra, men at du er kvitt sjølve rotvelta skal du være glad for!

https://www.nrk.no/mr/atvarar-mot-a-fje ... 1.12781780

[orm]

Får tro det gikk bra med de som kappet treet. Trestubber kan man sitte på og om man teller årringene kan man se hvor gammelt et tre ble. Kanskje har treet satt kongler med frø i slik at nye trær kan vokse opp.

[island monkey]

om man teller årringene kan man se hvor gammelt et tre ble

Jeg forsøkte det Orm, men mistet tellingen flere ganger og ga op.. Treet var ganske gammelt.

Rotvelt er et godt ord for klumpen, takk for nyttig informasjon Erik. Svært interessant, alt dette. Det vrimler av rotvelt fremdeles her.

[island monkey]

Jeg viste den noenlunde ødelagte Viburnum for noen uker siden, men etterpå tok jeg inn noen grener allikevel, av ren sinne egentlig. De stod glemt i et hjørne i noen uker, men i helgen oppdaget jeg en veldig god, enda subtil duft i rommet. Grenene har laget nye blomster som dufter fantastisk - men alle nye blomstene er hvite, ikke rosa som de pleier være utendørs.
.

.

.
Det varsles en god mengde kuldegrader snart: jeg skal ta inn mange flere 'ødelagte' grener innen den kommer, og vente om det skjer på nytt!
Synet er ikke noe å skryte av, men duften...duften!

[Nienna]

Vakker til tross for litt visne blomster. Og duften er jo magisk, det er som jeg kjenner den bare ved synet av bildet.

[island monkey]

.
Det er vanskelig å si hva den største gleden er; snøen eller klokkene..
Begge deler!

[Martin]

Det er jo bare vakkert I.M.

For meg er min Petrea volubilis størst glede akkurat nå.
Jeg har fulgt med denne greina ei tid fordi den har de største skuddene.

Men akkurat som i fjor så klarte den å "lure" meg.
Bak et annet blad ser jeg plutselig et skudd som er i ferd med å utvikle seg til knopp.
Det blir garantert mere fotografering (igjen).

[Martin]

Ved vanning i lysthuset nå nettopp, måtte jeg virkelig gni meg i øya.
"Hva er det som henger under denne greina", og jeg henta forstørrelsesglasset.

Joda, det er faktisk noen få blomsterknopper som dannes på Garrya elliptica.
Det blir første gangen jeg får oppleve blomster på den.

For dårlig lys så seint på dagen.